Hestefasilitert psykoterapi som en tilleggsbehandling for pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer: En observasjonsstudie av behandlingsutfall.

En ny norsk studie peker på at hestefasilitert psykoterapi kan være et verdifullt supplement i behandlingen av personer med psykiske lidelser og rusproblemer.

Stallen på Gaustad har gjennomført en studie med 106 personer med psykiske lidelser, med og uten rusproblematikk. De undersøkte om hestefasilitert terapi har en effekt på mestringstro, livskvalitet, følelsesregulering og opplevde psykiske plager. Det var en signifikant bedring på alle de fire områdene, men utbyttet av terapien var størst hos pasientene som er diagnostisert med angstlidelser  og personlighetsforstyrrelser. 

Christina Thorpe forteller at de håper å kunne fortsette studiet med å måle ettervirkningene av terapien. 

«Jeg har tenkt litt på hva hestene gjør som bidrar til at folk føler seg bedre. Det handler om at sammen med hestene føler man seg sett som den man faktisk er. Det er en autensitet der masken må av.  Man må tørre å vise hvem man er.»  

• Christina Thorpe 

Les hele den her: https://link.springer.com/article/10.1007/s10879-024-09660-8 

Stadig flere søker alternative behandlingsformer innen psykisk helsevern. Nå viser en ny studie at hestefasilitert psykoterapi (EFP) – terapi der pasienter arbeider med hester i samarbeid med helsepersonell og hestefaglige eksperter – kan bidra til bedring på flere områder for mennesker med sammensatte psykiske utfordringer.

Studien, som omfatter 105 voksne pasienter med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, viser statistisk signifikante forbedringer i psykisk belastning, emosjonsregulering, mestringstro og livskvalitet etter deltakelse i et EFP-program i tillegg til ordinær behandling.

Mange av deltakerne har vært gjennom flere behandlingsløp uten å oppleve tilstrekkelig bedring. For dem kan selv små fremskritt være avgjørende, sier forskerne bak studien.

Terapi med hest – mer enn ridning

EFP handler ikke primært om å ri. Terapien foregår i stor grad på bakken, ofte i samspill med hester i flokk uten bruk av grime eller leietau. Denne formen for kontakt gir pasientene mulighet til å speile egne følelser og relasjonsmønstre gjennom dyrenes umiddelbare og ærlige respons.

Hester reagerer direkte på menneskers følelsesmessige tilstand. Når pasientene reflekterer over hvordan hestene reagerer på dem, kan det skape innsikt i egne reaksjoner og adferd i andre relasjoner, forklarer forskerne.

Dette samsvarer med tidligere funn, der pasienter rapporterer at EFP har hjulpet dem å regulere følelser og styrke troen på egne mestringsevner.

Fyller et tomrom i behandlingen

Forskerne påpeker at tradisjonell behandling ofte kommer til kort for personer med komplekse lidelser. Mange av dagens terapiformer ekskluderer pasienter med både psykiske lidelser og rusproblemer. EFP kan være en lavterskeltilnærming som skaper trygghet og tillit i møte med behandling.

Selv om tidligere forskning har vist varierende resultater, peker denne studien i retning av at EFP kan være et verdifullt supplement, særlig for pasienter som ikke responderer godt på ordinær behandling.

Det er behov for flertrinns behandlingsstrategier som kombinerer ulike tilnærminger. Hestefasilitert terapi kan være et viktig bidrag for å styrke både psykisk og fysisk helse, og redusere selvmordsrisikoen blant utsatte grupper, understrekes det i rapporten.

Trenger mer forskning

Forskerne understreker at studien er observasjonell og ikke kan slå fast årsakssammenhenger. Likevel gir funnene grunnlag for videre studier med større utvalg og kontrollgrupper.

Vi trenger mer systematisk forskning på hvordan og for hvem EFP fungerer best. Men denne studien viser tydelig at hestene har noe å tilby – også i psykoterapiens verden.

Fakta: Hva er hestefasilitert psykoterapi (EFP)?

• Psykoterapi der samhandling med hester benyttes som terapeutisk verktøy.

• Gjennomføres av autorisert helsepersonell i samarbeid med hestefaglig ekspert.

• Fokus på samspill, emosjonsregulering og selvinnsikt.

• Brukes ofte som supplement til annen behandling.

Les hele artikkelen her: https://link.springer.com/article/10.1007/s10879-024-09660-8